Nasjoners myter og historiebruk

Denne ukens oppgave er å ta for seg nasjon, myter og historiebruk.

Når vi hører ordet myte tenker vi automatisk på slike ting som sjømonsteret Nessie, som folk i åresvis sverger på å ha sett i Skottlands nest største innsjø, Loch Ness. Noen tenker kanskje også på Norrøn mytologi, om Tordenguden Tor, Odin og Loke. Ordet “myte” kan bety så mangt, det kommer helt an på hvem du spør. Spør du noen som tar exfac0015 så vil du kunne få svar som; myter handler om mytologisering av nasjoners historie, dåder, o.l. Myter er offentlige trosforestillinger som samler mennesket (William McNeil 1968). Noe som er viktig å ha i bakhodet er at ingen myter eksisterer uten et snev av sannhet – Ingen røyk uten ild.

Noen myter om nasjonsopphav er av den mer klassiske forstand, som Myhre trekker frem i Historie i bruk med Wilhelm Tell og fortellingen om de tre sveitsiske urkantonene som samlet seg til èn nasjon for å beskytte den alminnelige mannen (Tell) mot tyranniet fra adelen, med den medfølgende historien som vi etter all sannsynlighet burde ta med en god, stor klype salt.

Nasjoner, folk, stater, kan og vil bruke mytologisert historie til fremme historien deres, dette kan sees på som både ideologisk og politisk-pedagogisk historiebruk. Vi vil flytte oss litt inn i de mer abstrakte mytene, og derfor har vi valgt grunnloven og uavhengighetserklæringen til USA og Marianne, den franske republikks personifisering som eksempler på noe i zeitgeisten som har nådd en mer mytologisk status i dag.

 

USA, grunnloven og uavhengighetserklæringen

USA er først og fremst en stat av innvandrere som reiste til Nord-Amerika over lang tid og i flere bølger. Dette betyr at det i USA finnes folk av utallige etniske opphav: Europeere (som tyskere, engelskmenn, irer og nederlendere), flere ulike urfolk, mellom- og sør-amerikanere og afroamerikanere (i hovedsak fra slavebefolkningen). USA er og et land sammensatt av over 50 stater, der mange stater til en viss grad har selvstyre. Mange av statene er også langt fra like, men heller vidt forskjellige, ta for eksempel Texas og New York. Dette betyr at USA er en stat uten et felles etnisk opphav, og med mange vidt forskjellige stater, og dermed trengs det andre grunner enn etnisitet for å binde landet sammen. Amerikansk nasjonalisme spiller derfor først og fremst på felles verdier og den føderale staten. Både de amerikanske verdiene og føderasjonen har sitt opphav i uavhengighetserklæringa og grunnloven, og dette er dermed dokumenter som har hatt mye å si for nasjonen USA.

I uavhengighetserklæringen står blant annet at “all men are created equal” og at alle har rett på “life, liberty and the pursuit of happiness“. Særlig frihet er noe amerikanere sett høyt og frihet er også et av ordene som går igjen hvis du spør en amerikaner om hva som skiller USA fra resten av nasjonene i verden, og hva som har gjort USA til det landet det er i dag.

Stugu presenterer tre forskjellige nasjonstyper eller nasjonsforståelser i sin bok «Historie i bruk»; den etnisk-romantiske, den statsborgerlige og den historisk-mytiske, som delvis overlapper de to andre typene. USA vil typisk treffe best den statsborgerlige modellen. De har intet felles etnisk opphav, men deler heller bare felles statsborgerskap. Man kan også dra inn deler av den historisk-mytiske modellen.

Marianne

Forhåpentligvis kan alle kjenne igjen dette ikoniske bildet av Delacroix, som feirer juli-revolusjonen i Frankrike.

Dette er ikke første tilfellet at konseptene frihet og rasjonalitet har blitt eksemplifisert gjennom symbolikk, for så vidt heller ikke første gang at de har blitt eksemplifisert som Marianne, men det er nok det mest kjente og tydelige.

Det er om noen ting noe av det mest vanlige vi ser folk og samfunn gjøre gjennom historien. Verdier, moral og tanker blir gjerne tilegnet en form for gud, helgen, eller mytisk figur.

(Justicia, den romerske gudinnen for lov og rett.)

Det fantes sannsynligvis flere tusen, om ikke ti-tusenvis forskjellige kvinner som tok del i Frankrikes talløse revolusjoner fra 1789 og utover, og mange av dem bar sikkert navnet Marianne, men denne Marianne er noe for seg selv.

Marianne er kort sagt symbolet på republikken. Hun er personifiseringen av verdiene som de revolusjonære holdt, med tanke på frihet (likhet og brorskap), rasjonalitet , og hun lever dermed den dag i dag. Hun er ikke en myte på linje med Wilhelm Tell, som fortelles som en person som faktisk eksisterte, men fungerer som en sammenslått karakter for å fremme de verdiene, oftest i kunsten i form av malerier og statuer.

(Bilde wikipediaartikkel om Marianne, protest mot homoekteskap)

Marianne ser vi også brukes i moderne tid, i denne sammenhengen noen unge og heeelt sikkert intelligente mennesker som mener at homofilt ekteskap går i mot republikkens verdier, og er dermed er Marianne brukt som en form for politisk-pedagogisk historiebruk,

 

 

Klassiske myter

For å ta et eksempel fra de klassiske mytene kan vi tenke oss Norrøn mytologi, for eksempel Tordenguden Tor. Opprinnelsen til Tor kan tenkes å være at folket før I tiden prøvde å forestille seg hvordan lyn og torden ble til, og skapte da Tordenguden som en forklaring på dette. Tor kjørte over himmelen I sin vogn dratt av to geitebukker, han slo rundt seg med hammer og skapte lyn mens bukkenes tramping var grunnen til tordnet.

Et annet klassisk eksempel på nasjoner og myter er når Han dynastiet falt i Kina rundt år 220 etter Kristus, det finnes bøker hvor en del av myter fra denne perioden er samlet (den mest kjente er, Beretningen om de tre kongedømmer). Hvorav historiske karakterer som eksisterte på denne tiden blant annet blir tilegnet nærmest mirakel-liknende hendelser eller magiske krefter.

I boken blir det blant annet fortalt om hvordan strategen fra Shukongedømmet Zhudge Liang er i stand til å tilkalle vinden via et magisk ritual slik at deres ildangrep tar fatt og brenner ned hele flåten til fienden fra Weikongedømmet når Weikongedømmet med deres leder Cao Cao seiler sørover for å angripe deres allierte Wu. Boken er ansett som en mer eller mindre historie-mytologisk skrift, da den beskriver en periode og hendelser som faktisk skjedde, men et handlingsforløp som i mange tilfeller vil være fysisk umulig.

Men nå har vi tullet oss for langt inn i myteverdenen.

Carthago delenda est.

Nox!