Historiebruken er overalt. Til og med rett over skulderen din akkurat nå..

Hallo bloggen! Da har tiden kommet det siste Jan Frodelige sanksjonerte blogginnlegget på lumospraeteritum, og denne uken er oppgaven å finne den historiebruken som er rundt oss overalt!

Så da kan vi like gjerne starte rett på, fordi vi sitter og spiser lunsj på Mormors Stue i midtbyen.

(Glade Exfac-elever i sitt naturlige habitat)

Hvordan bruker Mormors Stue historie? Vel, på plakaten til Mormors Stue så skriver de “etablert 1994”. Vent. 1994 skal merkes å være fødselsåret til den nest eldste gruppemedlemmet på denne bloggen, med andre ord, det er ikke så fryktelig lenge siden.
Men det å skrive når en bedrift er etablert er vanlig praksis, spesielt i drikkeprodusentbransjen (men det kommer vi til senere!).

Hvorfor bruker man årstall i logoer? Det er nok sannsynligvis for å spille på en slags selvopptjent autoritet på grunn av sin alder. Litt som «se på oss, vi selger fortsatt brus, så vi må jo være flinke!». Dette spiller Mormors på, selv om 1994 fremdeles ikke er lenge siden (red. anmerker).
Hvordan kan man analysere bruken gjennom Karlssons typologi?
I grunn så er jo aktørene nevnt over i første grad interessert i å tjene penger, dette peker først mot kommersiell historiebruk. Og la oss være ærlige, det er nok den mest passende.
Men om man skal prøve å slå litt hull i tanken om å se Karlssons typologier som ekskluderende, dogmatiske inndelinger så kan man trekke linjer fra eksistensiell historiebruk. Mormors Stue spesielt prøver med både logo og inventar å spille på tanken om felles forestilling og minne om hvordan det å være i sin egen mormors stue «skal være». Nå må vi si at i denne generasjonen med underholdningsprogram som «16 and pregnant» o.l. vil nok ikke alles mormor være en 85 år gammel dame som innredet stua på 50-tallet.
Og nå er nok ikke mormor en historisk figur (i hvert fall ikke lærebokmateriale til norsk videregående), men det betyr ikke at man ikke nødvendigvis kan behandle det som en form for historiebruk, i et veldig utvidet begrep.

Rena Bryggeri:
Rena Bryggeri er en av mange drikkeprodusenter som har trykket etableringsåret (1999, med andre ord ikke så veldig lenge siden) på forsiden av sine flasker (dog med små, gule bokstaver på gullbakgrunn så det nesten er umulig å se, se på bildet så skjønner dere), men dette er allikevel ikke den mest åpenbare historiebruken på flaskene fra dette bryggeriet. Rena er jo for mange kjent som stedet der birkebeinerne og Håkon Håkonsson kom over fjellet fra Lillehammer, så hva er vel da et bedre navn enn Birkebeinerpils fra Rena Bryggeri?

 

Og hvis man da også topper det hele med å dekorere forsiden av flasken med et stort norsk flagg som vaier, og med de umiskjennelige birkebeinerfigurene fra Knud Bergsliens maleri “Birkebeineren”, da må det bli en salgssuksess da. Bak på flasken har de også skrevet et lite avsnitt om bryggerihistorien i Østerdalen, hvor de med capslock og fet skrift skriver at det har blitt brygget øl i Østerdalen siden vikingtiden.

Dette er tydelig kommersiell historiebruk, her prøver produsenten å vekke følelser hos mottakeren og skape troverdighet til sitt eget produkt, slik at flere etter hvert kjøper den. Etableringsåret er som nevnt tidligere ikke så fremtredende på flasken, avsnittet om at de har brygget øl i Østerdalen siden vikingtiden er mye lettere å få øye på, men når man vet at etableringsåret er 1999 så kan man jo spørre seg selv om hvilke av de som skaper mest troverdighet til produktet; at de har brygget øl i 17 år, eller at de i området har brygget øl i over 1000 år?

Valhalla mjød:
Mjød er noe de fleste av oss allerede konnoterer med vikingene, så det å markedsføre basert på dette kom nok veldig naturlig for selskapet A.Duus. Miks dette med bruken av ordet “Valhalla” og en etikett som viser to vikinger med hornede hjelmer og hvert sitt drikkehorn så har du en markedskampanje designet for dem som vil føle seg “viking”.
Foruten den åpenbare kategorien av “kommersiell historiebruk” er det nok helt klart at markedsfolkene her spiller mye på “eksistensiell historiebruk”, det er blitt veldig populært i dagens kultur å leke med ideen om “barske vikinger” og om du kan dele en aktivitet som denne med dem kan du forhåpentligvis tilknyttes dem.
Man kan og argumentere med at produktet i seg selv har et snev av “vitenskapelig historiebruk” da produktet er et forsøk på å bruke moderne teknikker men til å fremstille et produkt som skal være relativt nærme oldtidens mjød i smak og tekstur.

Undergrunnssystemet i Moskva:
Togstasjonen i Moskva som ble bygd under den sovjetiske eraen er alle designet i romersk stil med svære søyler, hvorav som i kolloseum er det slik at mange av dem ikke engang har en bærende funksjon. For å forstå historiebruken her må vi ser på motivasjonen, Moskva var allerede da ofte referert til som “det tredje Roma” og arkitekturen her har nok vært ment til å på et underbevisst plan bygge oppunder det imperialistiske retten til det sovjetiske riket via å direkte koble seg oppom det Romerske riket, et klart tegn på både “Ideologisk historiebruk” (med et snev av politisk-pedagogisk). I dag når det bygges nye stasjoner og dem fortsetter i denne stilen kan man kanskje heller argumentere for at historiebruken hører mer hjemme i “kommersiell historiebruk” kategorien da det spiller mer på at det skal se fint ut og fortsette i samme stil som allerede var startet, men det blir i så fall en delt plass sammen med “eksistensiell historiebruk” men ikke i forhold til romersk tid i dag, men heller sovjetisk tid (som for mange Moskvaere anses som en storhetstid).

 

Det Norske Veritas (DNV GL):
Alle våre ikke-eksisterende siv.ing.-lesere som går på gløshaugen vil sannsynligvis flere ganger i løpet av sine karrierer komme i kontakt med Det Norske Veritas, et privat selskap som tidligere var norsk, nå sammenslått med Germanischer Lloyd, et lignende tysk selskap. Hva gjør de? DNV GL sertifiserer bedrifter og produktene deres, spesifikt opp mot maritime konstruksjoner og i oljenæringen.
Det finnes flere former for historiebruk i regi av DNV GL, og for det første kan man ta for seg navnet.
Det Norske Veritas har hatt det samme navnet siden opprettelsen i 1864, og Veritas, fra latin, betyr sannhet. Så man kan anta at allerede da var det en strategi å bruke latin i navnet, som et virkemiddel for å virke pålitelig.

DNV GL viser også på sine nettsider til historien sin, som peker på at de tar stor stolthet i fortiden sin.

Eureka!

Arkimedes skal visstnok ha sprunget naken gjennom gatene i Syrakus og ropt “Eureka!”, eller på gresk “heúrēka”, etter å ha oppdaget legemers oppdrift i væske.

“Vanlige” ungdommer i dag roper kanskje ikke eureka i dag, men vi løper nakne innimellom.

Ok, det er kanskje ikke koblingen vi ser i dag, men ordet eureka er fremdeles i frekvent bruk. Forrige blogginnlegg skrev vi litt om Sid Meyer’s Civilization, og i den nyeste utgaven (Civilization VI) så består den teknologiske utviklingen i spillet i stor grad av “Eureka Moments”, eller øyeblikk der din sivilisasjon når plutselig bedre forståelse av utviklende teknologi (som det å ha nok gårder gjør at man plutselig forstår føydalisme bedre).

Ordet ser man også i den akademiske verden, kanskje som et slags tilbakepek på Arkimedes som en nesten mytologisk karakter innen den akademiske verden og for ingeniører og oppdagere.

Carthago delenda est

Nox