Steder og identiteter i en historiedidaktisk kontekst

I denne ukens blogginnlegg skal vi skrive om steder og identiteter i en historiedidaktisk kontekst.

Identitet kommer som dere sikkert vet fra det latinske ordet idem som betyr «det samme». Det er den du er, din personlighet, det som gjør at du skiller deg fra alle andre. Historie er identitetsdannende, både individuelt og kollektivt. Som et eksempel kan man ta folket i Skandinavia. Vi var vikinger fra 1000 år siden, men selv om dette er mange år siden og mye har skjedd her oppe i nord siden da, er dette noe som fremdeles henger igjen ved oss. Hvis du sier at du kommer fra Norge eller Sverige rundt om i verden vil de alle fleste forbinde det med vikinger, ja det heller Zlatan da.Og det samme gjelder oss, selv om det eneste vi har felles med vikingene nå lengre stort sett er landet vi bor i.

 

På samme måte som vikinghistorien skiller den kollektive identiteten i Norge fra mange andre land i resten av verden, kan det være andre historier i ens minne som skiller enkeltindivids og mindre gruppers identiteter fra hverandre. Historiebevissthet er også et viktig begrep for å forstå seg selv bedre. Tid er lineært, og historiebevissthet går ut på at du plasserer deg selv i en tidshorisont, altså måten vi orienterer oss i tid på. Alle har en fortid, en nåtid og en fremtid, både individuelt og kollektivt.

 

Tyrefekting (Corrida de Toros) i Spania

Som et eksempel har vi valgt å ta for oss tyrefektingen i Spania. Tyrefekting ligger dypt i den spanske nasjonalidentiteten, det er noe de “alltid” har bedrevet, selv om det er en omstridt sport og det blir møtt av mye misnøye rundt om i verden.

Tyrefekting har gått fra å være show, til å være tradisjon, til å bli forbud, og til nå sist, verdensarv. Tyrefektingen er Spanias stolthet, arv, kultur, tradisjon, manndomsprøve, blodsport… Kjært barn har mange navn.

Moderne tyrefekting, slik vi kjenner det i dag begynte å ta form i 1726, men kampen «mann mot okse» har foregått siden den spanske middelalderen. Opphavet kan ha vært i Roma og blitt introdusert til Spanjolene som et plaster på såret da gladiatorkamper ble erklært forbudt av keiser Claudius. Det finnes skriftlige kilder som daterer tyrefekting tilbake til 1128 i Spania. Senere har spanjolene videreformidlet avling av kyr og tyrefektingskunsten til sine Amerikanske kolonier, til Asia, til og med Frankrike adopterte kunsten.

Tyrefekting har dype røtter i det spanske klasseskillet; blant annet da arenaen ble åpen for «alle» (ikke alle hadde råd til å betale for å bevitne noe så spektakulært) var det likevel forskjell på folk. Adelen, geistlige og kongelige, fikk sitte slik på tribunen at de fikk sola i ryggen, mens de laverestående fikk sola i øynene. Tyrefekting ble i starten drevet fra hesteryggen, det var ikke før i 1726 det ble introdusert tyrefekting til fots. Da ble adelsmannen på hest byttet ut med lekmannen til fots. Tyrefekting var ikke en sport for lekmannen i middelalder-Spania, men for de av høy rang son hadde råd til å fø og trene oksene. Det var en sport for adelen.

Spania har 17 regioner, ut av de 17 er det to regioner som har innført forbud; Catalonia og Kanariøyene. For mange ansees tyrefekting som en blodsport, derimot for de som praktiserer det og støtter det er det et kulturelt ritual med dype røtter i den spanske nasjonalfølelsen. Det har i sener år vært utallige demonstrasjoner mot tyrefekting i Spania, for å få en slutt på dyreplageriet og det som ansees som en tradisjon fra mindre siviliserte tider. Mange i Spania mener at tyrefekting er galt, i den forstand at det er dyreplageri, men ytterst få av disse mener at tyrefekting bør avskaffes fullstendig, mye fordi de faktisk har et identitetsbånd som spanjoler knyttet opp mot tyrefekting. Det er i tillegg de som mener at tyrefekting bør bli forbudt, ikke bare på grunn av dyrevelferd, men fordi det setter mennesker i fare. Et eksempel på dette er da en okse hoppet opp på tribunen den 29. august i 2010 i Nord-Spania.
Det å være en tyrefekter, eller Matador, i Spania er noe av det største du kan oppnå, det er kjendisstatus. Som matador er du en ekte spansk mann. Etter en vellykket kamp, hvor matadorens prestasjon har vært eksepsjonelt bra får han kutte av et øre på oksen. I noen tilfeller hender det at matadoren gir øret til den vakreste jenta på tribunen.
Oksen er et stolthetssymbol i Spania. Bare se på alle oksestatuene rundt om i Spania. En ringvirkning avskaffelsen av tyrefekting vil få er å utrydde en spesiell kvegrase som er avlet frem og perfeksjonert i århundre.
I 2013 ble tyrefektingsforbudet opphevet og innført som spansk kulturarv, det søkes også om å få tyrefekting inn på UNESCOs verdensarvliste, hvilket viser hvor mye tyrefekting betyr for den spanske følelsen og identitet. Det kreves at kunsten bevares og at det skal være tilgjengelig for alle spanjoler, hvilket betyr at det må praktiseres. Tyrefekting blir sett på som en kunstform på lik linje med Flamenco som er nasjonaldansen. I tillegg er tyrefekting en stor turistattraksjon for Spania. Om så folk ikke kommer for å se en kamp, kommer flere gjerne for å se arenaene. Plaza de toros de la Real Maestranza de Caballería de Sevilla er den eldste tyrefektingsarenaen i Spania som fremdeles er i bruk. Ferdigstilt i 1765.
Tyrefekting er dypt boret inn i den spanske nasjonalfølelsen, historie og identitet. Historien viser et stolt folk som gjerne setter livet sitt i fare for den stolte tradisjonen, flotte Plaza da toros (tyrefektingsarenaer) som tiltrekker seg turisme, og (for noen) stoltheten ved å identifisere seg som en spansk Matador.

 

RBK seriemestere 2016

Et annet eksempel er å knytte identitet til et sted. Noen er historiske steder som Stiklestad. Men et annen bruk av steder og identiteter er innen idrett. Hvis en ser på norske fotballspillere i tippeligaen kan man se at alle de største lagene har en blanding av utenlandske og norske spillere. Så selv om alle Trøndere med respekt for seg selv følger med og heier på RBK fordi ”vi må jo støtte gutta våre” så er det ikke dermed videre sikkert at det er så mange av gutta som ER fra Trondheim. Men selv om alle vet dette, og folk snakker om det, så blir det godtatt. Dette kan være fordi det ikke trenger å være trøndere som representerer RBK. Så lenge de bærer de sorte og hvite draktene med RBK på brystet, så er de en del av identiteten til RBK. Dette så man jo tydlig nå nylig når RBK vant serien, det er mange på laget som ikke er fra trøndelag, men hvis du spør en trønder om hvem som vant, så svarer han jo selvfølgelig; “det var vi som vant serien”.

 

Carthago delenda est
Nox